Velkommen til Halden Hagelag!

Velkommen til Halden Hagelag!

Østfolds eldste hagelag, stiftet 11. april 1927.

"Det norske hageselskap skal arbeide for å bedre menneskers livskvalitet gjennom grønne opplevelser."
* Til våre bilder * E-post til redaktøren * Facebook * Grønn kalender Halden * Grønn kalender HS

På tur med Halden og omegns hagebruksforening i 1929, del 2/2 (Halden hagelags historie)

Halden hagelags historieOpprettet av Halden Hagelag 04 mai, 2015 23:47

Her kommer andre og siste del av rapporten fra hagelagets tur til Karlstad i 1929.
Det er fortsatt P. A. Lie som forteller til Amta.


Saa var det utstillingen. Der skal jeg si at det var litt av hvert at se paa. Alle fant noget av speciel interesse for sig. Til at begynde med gik vi ifølge, men selskapet opløste sig snart. Nogen stanset ved det glashuset, hvor 3 damer vasket tøi med moderne apparater, andre stanset et sted hvor 4 flickor bakte pepernøtter. Andre forsvandt ind i landbruksavdelingen. Her saa jeg blant andet en tømmerstok som var 35,5 meter lang, men saa skulde træet ogsaa være over 150 aar gammelt.

Der er et gammelt ord som sier at man kan ikke faa talg av en træbukk, men her fik vi vitterlig melk av en gipsku i naturlig størrelse. Den var laget til demonstration av en moderne melkemaskin og vi fik lov til at prøve apparatet. Vi satte i gang, og melken kom som en liten foss. Vi trodde den snart vilde tømmes, men nei – vi maatte spørre vaktmanden hvor længe vi kunde holde paa, og han svarte: ”Hvis Herrarne vil, kan ni mjølka natt ock dag til Utstelningens slut ihøst”. Dette hadde vi ikke lyst til og gik videre for at prøve 3 – 4 forskjellige slags honningslynger. Længer borte saa vi nogen store bassiner med store stimer av ørret og laks. Vi tænkte at fiske os en laks paa en 4 – 5 kilo, men det fik vi til vor forundring ikke lov til.


I en moderne smaabruksladegaard var der i stalden en klokke som man kunde stille slik at naar den slog f. eks. 4 om morgenen kom færdig sørpe dætende ned i krybben, meget praktisk.

I gartneriet var der ogsaa meget at se.

De mange store industrihaller var fulde av vakre arbeider. Gamle bondestuer, fuldt møblerte og med de lange stænger med tyndbrød hængende under taket. Men tiden var knap, og meget maatte desværre forbigaaes.

I fornøielsesavdelingen var der et yrende liv og vi maate slaa os til litt der. Der var en stor berg og dalbane og det spilte fra 5 – 6 forskjellige karuseller. Utenfor de mange varieteer stod artistene og gjorde reklame. Det var gorillaer og sølvprinser, lassaroner med trækspil og dollarprinsesser med levende slanger om halsen. Alle sang og skrøt av sine forestillinger. Forestillingen skulde vare i femtio minutter og der garantertes at lattergluggarne paa både grinbitaren og det harniska fruntimer skulle åpna sig og inte lukkas igjen på fjorton dar.

Længere borte saa jeg Lyckens hjul, et andet sted stod en og skrøt av sin greddeiskrem osv. For sterke mænd var der sølv og hæder. Kunde du slaa en 5toms spiker i en stok med 8 slag fik du en stor sølvskje. Jeg stanset ved et apparat som lignet en liten fotballplass med lagene opstilt.

- Skal herren tage en kamp? Spurte en mand. - La gaa, sa jeg.
- Ursekta, er herren norsk, da passar det ju bra.
Mitt parti er Kvik fra Halden, sa jeg. Mina er det svanska landslag, sa svensken.
Vi la paa 5 øre hver, og op av gulvet kom en liten fotball.

De 22 spillerne var opsat paa vanlig maate. De stod fast i gulvet med det høire ben bevægelig. Vi hadde hvert vort haandtak til at regulere sparkene med. Foran hver spille var der en fordypning saa ballen rullet dit. Da var det at trykke litt paa haandtaket og mine 11 spillere brukte sine høireben som trommestikker. Her var det let at gjøre selvmaal, for de sparket ogsaa bakut. Resultatet blev at etter 15 minutter sparket min centerløper ballen med slik kraft at den for forbi motpartiet og i maal. Den forsvandt gjennom et hul i gulvet og der kom en femøring trillende ut til mig. Jeg tacket saa mycket og gik.

Klokken var mange og vi maatte snart reise, men først maatte vi se paa bilavdelingen. Gamle rare biler fra 1800 tallet og nye flotte biler til priser over kr. 24,000.

Saa forlot vi utstillingen for at faa os litt mat, før vi reiste hjem. Det hadde været graaveir hele dagen og det var med et uopfyldt ønske at vi begyndte at gjøre os istand til hjemreisen. Imidlertid, mens vi holdt paa at ta farvel med vaare vertsfolk blev vort ønske opfyldt. Skyene spredte sig og vi fik se den virkelige solen i Karlstad. Bert, bert, sa bilen, og det bar åt Norje.

Nu fik vi se denne delen av turen i dagslys, og det var herlig. Store pene bondegaarder paa henimot 200 kuer og 30 – 40 hester. Og landskapet var vakkert. En svensk bil kjørte foran os og vi vekslet hilsener med dens passagerer. De var meget elskværdige og stanset os ved Kilhøgen for at vi skulde se paa den vakre Harefjorden. Da vi skiltes fra de hyggelige svenske damer og herrer bad de os at ”helsa” kronprins Olav, noget vi ikke kunde paata os.

Vi kjørte gjennom den lille by Seffle med sine store fabrikker og videre til Åmål, hvor vi fik os litt mat. Nu blev det mørkt igjen og vi drog videre gjennem Mellerud og Bekkeforstraktene til grænsen. Atter passerte vi Høien tullstation og snart efter var vi tilbake i Norge. Nu tok vi veien langs Iddefjorden for at sætte av nogen som bodde her. Ikke længe efter var vi nede ved barneparken og tok farvel med hverandre efter en hyggelig tur.

En stund senere fik vi bak fæstningen se vor gamle gode ven solen, som vi sist hadde hilst paa i Karlstad.

- Deltager.


Av Kjell Haugset



  • Kommentarer(0)//www.hageselskapet-halden.org/#post211

På tur med Halden og omegns hagebruksforening i 1929, del 1/2 (Halden hagelags historie)

Halden hagelags historieOpprettet av Halden Hagelag 21 april, 2015 14:34


Det er ikke bare i dag at hagefolk drar på utstillinger og ser på hager. Allerede i 1929 arrangerte hagebruksforeningen tur til Karlstad for å besøke Värmlandsutstillingen. Turen fant sted i helga rundt 8. august, og i avisa Amta for 25. september finner vi et detaljert og fornøyelig referat fra turen, skrevet av P. A. Lie. Referatet vil bli gjengitt i sin helhet, men siden det er ganske detaljert vil det bli delt opp i porsjoner. Her kommer første del:



Med hagebruksforeningen paa biltur til Karlstad.

Et besøk paa Wærmlandsutstillingen.

En av vore mest kjendte binæringsmænd sendte os for noge tid tilbake en skildring fra Halden hagebruksforenings tur til Karlstad. Desværre er manuskriptet blit liggende over nogen tid, men bedre sent enn aldrig.

Hagebruksforeningen foretok isommer en tur til Wærmlandsutstillingen i Karlstad. Der er en tur paa ca. 18 mil fra grænsen. Vi skulde startet fra kirken en lørdag kl. 4, men et par av deltagerne lot vente paa sig, saa vi kom først avgaarde litt senere. Vi var to biler ifølge, men ved en misforstaaelse drog den ene av sted veien om Ørje og forsvandt for os andre den dag.

Vi hadde Thoresens store, præktige buss, hvor vi sat meget komfortabelt. Vi drog avgaarde opover Idd, forbi Aspedammen og Prestebakke, hvor seværdigheterne begyndte. Der saa vi toget gaa over trætoppene og vi passerte den minderike kirke.

Allerede nu var vi klar over at vi vilde faa en hyggelig tur, det var bare hyggelige mennesker, som var med i selskapet.

Ved Kornsjø maatte vi gjøre en liten stans ved toldstationen og snart efter kjørte vi over den lille bro, som paa dette sted forbinder Norge og Sverige. Midt paa broen staar et skilt med paaskriften ”Sverige – kør till venstre.” Saa var vi altsaa i Sverige. Mon nu ogsaa vaar chauffør vilde huske at kjøre tilvenstre, naar vi møtte nogen. Men vi blev jo snart klar over at det var en mand med solide nærver vi hadde sittende ved rattet.

Snart var vore betyg og bagage ogsaa gransket ved Høgen tullstation.

Veien indover gik gjennem skogtrakter med smaa gamle gaarder, næsten alle med halmtak. Vi var blit anbefalt at ta en gjenvei over Stenby, men det blev en skuffelse for os. Det var en ren berg og dalbane, men vi kom da tilslut forbi og ind paa den ordinære vei igjen. Saa kjørte vi gjennem en pen egn med mange herligheter og kom snart til den lille vakre og fredelige by Åmål. Her tok vi os en liten rast og fik os litt i livet paa en kafe. Det gik vist rent rundt for serveringsdamen at ha saa mange at varte op og verst gik det da vi vilde betale med norske penger. Dem klarte hun ikke. Vi maatte vælge en kasserer som gjorde op for os og snart var vi igjen ivei.

Det var nu blit mørkt saa det var ikke meget at se av veien nu længer, men vi hadde det allikevel hyggelig. Det varte ikke længe før vi var i staden Karlstad. Her var det første vi saa den præktige illumination paa utstillingen. Det var sent og vi maatte se at finde vort forutbestilte pensionat. Vi hadde kjentmand med og han tok ledelsen. Vi kjørte til Mariebergsvegen 3 i nærheten av det store lasaret. Her trodde vi at komme til fremmede folk og blev ikke lite forbauset, da det viste sig at pensionatets vertskap var søstrene Thoresen, gamle kjente fra leiren ved Tistedalen. Det blev dækket op et godt aftensbord for os og vi fik en hyggelig prat. Saa blev vi anvist vaare pene værelser, og snart efter var vi i drømmenes land.


Hva skjer så neste dag? Gled deg til neste episode! Er det forresten noen som kan si noe mer om hvem denne P. A. Lie var?

Av Kjell Haugset



  • Kommentarer(0)//www.hageselskapet-halden.org/#post209

Fra DDT til økologisk dyrking (Halden hagelags historie)

Halden hagelags historieOpprettet av Halden Hagelag 16 april, 2015 00:42

Når en blar i dokumentene om Halden hagelags historie, slås en av hvordan hageeierens problemer og løsninger på mange områder ikke har forandret seg så mye. Ta for eksempel temaet fruktdyrking, der herredsgartneren i Rolvsøy i 1927 holdt foredrag i vårt lokale hagelag. For å lykkes med fruktdyrking, må en passe på å grøfte for å unngå vassyk jord, det må gjødsles, lune voksesteder ved hjelp av leplanting ble anbefalt. Han anbefalte også bruk av lokale eplesorter.

Men på ett felt har det skjedd en revolusjon gjennom hagelagets historie; bruk av sprøytemidler. Her skal vi se litt nærmere på det mest kjente sprøytemidlet av alle, DDT.


Midlet ble tatt i vanlig bruk etter 2. verdenskrig. Som et eksempel: Våren 1952 fikk hagelaget oversendt tilbud fra firmaet Edv. Bjørnsrud i Oslo om kjøp av insekt- og soppmidler. Flere DDT-preparater var å få, en sekk på 25 kg kostet kr. 255,40. Ikke rart at DDT tåkela mange frukthager. Husker selv min oppgave med å tråkke på sprøytepumpa mens min far dusjet epletrærne (og oss).

Egentlig ble DDT tatt i bruk under 2. verdenskrig for å bekjempe malaria og tyfus. Så fant en ut at midlet tok knekken på insekter flest, og bruken spredte seg uten særlige motforestillinger. Etter hvert lærte en om skadevirkningene på mennesker og natur, og i 1962 kom vendepunktet da biologen Rachel Carson ga ut boka ”Silent Spring”. Dette førte til stor debatt, skadevirkningene ble kartlagt, og i 1970 nedla Norge, som et av de første land, forbud mot bruk av DDT i jordbruket. Denne utviklingen har gått videre, fram til i dag hvor bruk av kjemikalier er svært begrenset, og mange av oss er opptatt av økologisk dyrking. Det må vi kalle et klart framskritt!

Av Kjell Haugset

  • Kommentarer(0)//www.hageselskapet-halden.org/#post207

Dannelsen av Fredrikshald og Omegns Hagebruksforening (Halden hagelags historie)

Halden hagelags historieOpprettet av Halden Hagelag 12 feb., 2015 20:15

Halden hagelag er det eldste hagelaget i Østfold, stiftet 11. april 1927. Vi har rikholdig dokumentasjon av lagets historie, og ønsker utover i 2015 å dele noe av denne informasjonen med dagens medlemmer på vår hjemmeside. Dokumentene består av formelle forhandlingsprotokoller, regnskap, medlemslister, lagsavis, avisutklipp og bilder, jubileumsskriv osv. En kan spørre seg: Blir like mye av dagens aktivitet tilgjengelig for framtida?


Opptakten.

I 15-årsberetningen som kom i 1942 sies det at ”Interessen for hagebruk er av gammel dato og allerede meget tidlig hørte man om de vakre ”Urtehauge” i byen og distriktene. De rike patrisiere innførte ofte de sjeldne utenlandske planter til sine haver.” I 1926 tok herredsgartnerne i Idd og Berg initiativet til å arrangere en hagebruksutstilling, og i oktober ble en utstilling arrangert i lokalene til Halden kommunale slaktehus. Oppslutningen var overveldende, og inkluderte temaer som grønnsaker, frukt og blomster, saft og vin og biavl.

Dannelsen av hagelaget.

Den vellykkede utstillingen høsten 1926 trigget så dannelsen av Fredrikshald og Omegns Hagebruksforening den 11. april 1927. Det første styret besto av:

Agent Ludv. Larsen, formann.
Småbruker P. A. Lie, Berg, varaformann.
Gartner Olav Ripel, Idd, kasserer.
Herredsgartner Knut Sæbø, Berg, sekretær.
Kjøpmann O. W. Sahlberg, Halden, styremedlem.
Gårdbruker Jon Sohlberg, Idd, styremedlem.
Varamenn ble veivokter Einar Botnes, Idd, småbruker Johan Nordli, Berg og politibetjent J. Grønlund, Halden.

Aktiviteten var stor fra første stund. I ”Amta” finner en i desember 1927 et referat fra møte med tema ”Fremgangslinjer i vor fruktavl” med detaljert gjengivelse av foredraget, spørsmål og svar. Ingen forening får vel slik en oppmerksomhet i dagens aviser!

I løpet av det første året ver en oppe i hele 60 medlemmer, og økonomien var god. Besøket på hagebruksutstillingen hadde vært stort og bidro til en beholdning på hele kr. 800 etter et år! Arrangementene var til dels de samme som i dag, med stor vekt på faglige foredrag. Det ble arrangert turer, vi vil spesielt komme tilbake til turen til Karlstad i 1928. Men allerede året før gikk det tur til Berby med båt, avgang med MS Fredrikshald fra Langbryggen. Hagekonkurranser var populære, og forskjellig fra i dag ble det arrangert store hagebruksutstillinger. Kanskje kan vi få tips om nye aktiviteter!

Vi vil etter hvert komme tilbake med mer om hagelaget historie på hjemmesida. Det hadde også vært fint om dagens medlemmer kunne bidra med stoff fra denne tidlige perioden. Kanskje er etterkommere av det første styret medlemmer i dag? Og kanskje har du spørsmål som dokumentene kan gi svar på? Ta i så fall gjerne kontakt med Kjell Haugset, e-post makje.haugset@gmail.com .



  • Kommentarer(0)//www.hageselskapet-halden.org/#post205